Høst og vinter betyr høysesong for vedfyring, og før du setter igang er det smart å vite hvilken type ved som brenner best, hvordan den skal oppbevares og hvordan du tenner opp i ovnen, peisen eller peisinnsatsen på enklest mulig måte.
La oss starte HELT på begynnelsen..
Et frø havner i jorda, og i løpet av mange år vokser det og blir til et stort og praktfult tre. For å få til det trenger frøet store mengder vann, litt næringssalter, solskin og mye luft.
Gjennom fotosyntesen omdanner planter CO2, vann og sollys til sukker, som igjen omformes til plantemateriale som rot, stengel, blad, frukt eller blomst. Plante-sukkeret blir også kalt karbohydrater; som navnet tilsier består det av karbon C, hydrogen H og oksygen O.
Levende trevirke inneholder omtrent halvparten vann og halvparten tørrstoff fra plantematerialet.
Av totalvekten fordeles stoffene omtrent slik: 50% vann, 24-26 % karbonatomer (C), 3 - 3,25 % hydrogenatomer (H), 19 - 21 % oksygenatomer (O) og 0,1 – 0,25 % aske og nitrogen (N). (Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Når trevirket som skal benyttes til fyringsved, er fuktig, påvirker dette også brennverdien. Som du sikkert har erfart tar tørr ved mye lettere fyr, og brenner også lettere. Fuktighet tar nemlig opp energi under forbrenningen, noe som reduserer den totale energien vi får ut av veden. Så jo våtere veden er, jo mindre energi får vi ut av den når vi brenner den. Med disse tallene som bakteppe er det lett å forstå at det en hel del tørking til for at den skal for å få god og tørr ved.
Kløyvd ved tørker lettere enn hel, rund ved, og kløyver du veden selv får du fin mosjon og blir god og varm samtidig.
Det er lurt å kløyve veden når den er frosset, da er trevirket sprøere og kløyvinga går lettere. Veden bør hogges om høsten eller vinteren, da inneholder treet normalt minst vann.
Benytt en tjukk og god trestamme som hoggestabbe, bare litt lavere enn en høyden på en arbeidsbenk, så slipper du å bøye deg for mye når du hugger. Og husk at sikkerheten er viktig nar man hugger og kløyver ved.
Rå ved bør aller helst lagres utendørs så lenge som mulig. Plasser den tørt og luftig under tak eller med toppen dekket av en tarp eller presenning, slik at den er beskyttet for regn og nedbør. Rå ved inneholder mye vann som må fordampe før den kan brukes som brensel.
Plasser gjerne vedlageret mot sør, slik at det får mest mulig sol og varme og tørker godt. Stable veden på en pall eller liknende, slik at den ikke kommer i kontakt med jord. Det er svært viktig at veden får nok luft til å tørke, også under vedlageret, slik at den ikke blir utsatt for mugg eller råte. Muggsoppene begynner "aktiviteten" ved en temeratur på over 5 C.
Plasser vedlagene slik at vinden kan blåse langs begge sider av vedstabelen. Det skal være litt luft mellom kubbene i stabelen – vedekspertene sier at avstanden mellom kubbene skal være stor nok til at en mus kan komme seg inn mellom kubbene.
Å lagre rå ved innendørs er ingen god idé, da dette inviterer både mugg og skadedyr, og bidrar til et dårligere inneklima.
Det er ikke noe tull med en vedstabel. Den taper seg ikke på børsen. Den ruster ikke. Den tar ikke ut skilsmisse. Den bare står der og gjør en eneste ting - venter på vinteren
Lars Mytting, forfatter av boken "Hel ved"
Vanlig lengde fra norske vedprodusenter er i dag 30 cm, mens noen peisovner krever vedkubber på maks 20 cm.
Både på våre produktsider og i manualen til hvert enkelt produkt vil du finne maksimal anbefalt vedlengde, vi anbefaler at du bruker lengder som er litt under det som er oppført for å få god trekk.
Kubbediameteren skal i følge Norsk standard være mellom 8 og 15 cm. Og vi anbefaler at opptenningsveden er på ca 2-4 cm tykkelse.
Når veden har mellom 20 - 25 % fuktinnhold er den tørr nok til å brennes i vedovnen ifølge Norsk standard for ved. Da kan du også trygt lagre den innendørs i en luftig bod. Er fuktinnholdet høyere kan dette få en rekke negative konsekvenser; forbrenningen og varmeeffekten blir mye dårligere, og sjansen for soting på glassene øker drastisk.
Det finnes flere enkle metoder for å sjekke om veden er tørr nok til fyre med, her har du tre:
Hører du at det synger i veden?
Dette er den enkleste metoden du kan bruke, og den krever heller ingen hjelpemidler. Hold i endene og slå to kubber mot hverandre. Tørr ved lager en tydelig klang, mens fuktig ved lager en dump og kort lyd.
Såpe-testen:
Smør litt oppvasksåpe og vann på den ene siden av endeveden av vedkubben, og blåse luft fra motsatt side av kubben. Om det dannes luftbobler i såpen, er veden tørr. Veden har fibre som fungerer nesten som «luftekanaler», og når veden tørkes fordamper vannet ut gjennom endeveden.
Fuktmåler:
Den mer tekniske metoden du kan bruke er å benytte en fuktmåler. Slike får man gjerne kjøpt i byggevare- eller jernvarehandel.
Ved er ikke alltid ved. Noen tresorter har høy egenvekt og avgir mer varme enn andre når de brennes. For eksempel vil en vedkubbe i bøk gi deg 50% mer varme enn en like stor kubbe i gran. Vekten på veden forteller altså mye om hvor mye varme den gir, selv om volumet ved er det samme. Det vil også si at dersom vekten er lik, vil varmeeffekten også bli den samme, samme hvilken tresort du velger til peiskosen.
I følge Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) er det kristtorn som veier mest og brenner best, etterfulgt av barlind, bøk, eik, ask og rogn. I andre enden av skalaen, finer vi lind, selje, osp og gran. Hele oversikten finner du her.
Bjørk er en stor favoritt i de skandinaviske landene Norge, Sverige og Finland. Utbredelsen av denne tresorten er stor og bjørk er også en tung tresort som gir mye varme.
I Storbritannia og USA er eik mest utbredt til vedfyring, mens tyskerne bruker mest bøk. Alt handler selvsagt om hvilken tilgang man har på tresorter i det enkelte land.
Det er alltid viktig å være nøye med hva du legger i ovnen. I manualen står det også beskrevet hva du skal fyre med.
Ikke bruk peisen som en søppeldunk for papp, papir, gavepapir, byggematerialer osv. Dette er svært forurensende, og kan skade peisen eller vedovnen din da temperaturen kan bli for høy. I neste ledd kan det legge seg som et brannfarlig belegg i pipa og skape pipebrann.
Brenn heller aldri malt eller trykkimpregnert trevirke eller klorholdig plast (PVC). Det avgir svært giftige gasser. Ikke bruk vrakved fra sjøen som brensel. Den inneholder salt som blir til klor ved forbrenning. Vrakveden vaskes ut ved å la veden ligge ute i vær og vind i minst et par år.
Flytende væsker som f.eks tennvæske, bensin, bioolje eller parafin skal heller ikke inn i peisen. Disse er svært brannfarlige og er heller ikke heldige for miljøet.
Det enkle og helt klare svaret på dette er JA!
Har du en gammel, ikke-rentbrennede vedovn eller peis, vil bare 50% av veden bli utnyttet til varme. Våre peiser, peisinnsatser og vedovner er rentbrennende, og med moderne forbrenningsteknologi som gir en virkningsgrad på over 80 % ved riktig fyring. Eller sagt på en annen måte; den gir deg maksimal varme fra hver vedkubbe du legger i ovnen.
Der et tradisjonelt, ikke-rentbrennende ildsted bare klarer å utnytte 50 % av veden til varme, utnyttes opp til 80 % i et rentbrennende ildsted
Energismart, et prosjekt under Naturvernforbundet
Ved som lagres ute eller i kalde rom bør tas inn ca 1 døgn før den skal brukes slik at den får romtemperatur. Klyv deretter opptenningsveden til ca. 4 cm i diameter. Dette vil forenkle opptenningsfasen og gi hurtigere trekk i skorsteinen.
Før du tenner opp bør du åpne alle trekkventiler; noen ovner har bare en ventil, mens andre kan ha to.
Den enkleste metode for opptenning er slik:
Vi kaller den Top-down-metoden:
Under normale trekkforhold kan du nå stenge døren og bålet vil passe seg selv.
I vårt utvalg av moderne peis, peisinnsats og peisovn finner du garantert en som passer ditt behov, som vil gi deg varme og hygge med vedfyringen i mange år fremover. Ta kontakt med din nærmeste forhanldler, som hjelper deg i mål med peisdrømmen.
